top of page
  • Ole Christian Hyggen

Foreldelse i entrepriseforhold – en kjapp innføring

Mange har skrevet om den nye dommen fra Høyesterett på foreldelse. Men hva innebærer dommen egentlig? Her er en rask innføring i foreldelsesreglene som inneholder det de fleste trenger å vite. Der kommenterer jeg også hvilken del av reglene Høyesterett nå har klargjort, samt hvilket spørsmål Høyesterett ikke besvarte.


Krav som springer ut av en kontrakt i et byggeprosjekt kan gå tapt på tre ulike måter: Ved preklusjon, manglende reklamasjon og foreldelse. Disse reglene opererer uavhengig av hverandre og er ulikt utformet, men har til felles at den som har et krav må foreta en bestemt aktivitet innen en bestemt tid for ikke å miste kravet. En hovedforskjell på reglene om varsling og reklamasjon på den ene siden og foreldelse på den andres siden, er at reglene om varsling og reklamasjon åpner opp for å hensynta subjektive forhold hos partene, mens foreldelsesreglene er objektive. At reglene er objektive, innebærer f.eks. at det er uten betydning om fordringshaver har vært forhindret fra å inndrive kravet. Foreldelsesreglene kan derfor i utgangspunktet gi mindre rimelige utslag i konkrete saker, men dette er tilsiktet av lovgiver for å oppnå klare og forutsigbare regler.


Foreldelsesfristens utgangspunkt

Den alminnelige foreldelsesfristen er tre år, og starter å løpe fra den dag da fordringshaveren tidligst kan kreve oppfyllelse (§3 nr. 1). Her skiller vi mellom betalingskrav og krav som oppstår som følge av mislighold.


Når det gjelder betalingskrav, har Høyesterett slått fast at avdragsbetaling i entrepriseforhold foreldes suksessivt etter hvert som retten til å kreve betaling oppstår (Rt-2013-1476). Saken gjaldt avdragsnotaer, men det samme vil i utgangspunktet gjelde for endringsarbeider, ettersom også slike arbeider kan kreves betalt etter hvert som de ferdigstilles.


Krav som oppstår ved mislighold omfatter krav om utbedring, prisavslag og erstatning. Her er regelen at foreldelsesfristen regnes fra den dag da «misligholdet inntrer» (§ 3 nr. 2). I kjøps- og entreprisekontrakter starter foreldelsesfristen for slike krav å løpe fra overtakelsen (Rt-2006-1705 Asker politistasjon). Dette gjelder også om mangelen skulle være skjult og først vise seg flere år senere. Urimelige resultater motvirkes av at fordringshaver gis en tilleggsfrist på ett år dersom han har manglet nødvendig kunnskap om fordringen eller skyldneren (§ 10). Her bringer altså lovgiver inn et subjektivt element for å balansere reglene.


Prosjekteringsavtaler

For prosjekterings- og rådgiverkontrakter er det ikke like klart. Her spriker rettspraksis og juridisk teori, og spørsmålet om foreldelsesfristens utgangspunkt i slike kontrakter er ikke behandlet av Høyesterett. Usikkerheten er forårsaket av noen dommer Høyesterett har avsagt knyttet til finansiell og juridisk rådgivning (Rt-2000-679 Ideal, Rt-2002-286 KPMG og HR-2019-2034 advokatansvar). Her startet foreldelsesfristen å løpe først når det var klart at tap hadde oppstått eller ville oppstå.


Min oppfatning er at foreldelsesfristen for erstatningskrav ved prosjekteringsfeil som et klart utgangspunkt vil løpe fra leveransetidspunktet. Ofte har man en prosjekteringsleveranseplan, og hvis denne overholdes, har man suksessive datoer for overlevering. At fristen løper fra prosjekteringen er «overlevert» gir også best sammenheng med at reklamasjonsfristen kan begynne å løpe da, og rettingskrav kan oppstå. En slik tolkning innebærer at kravet kan være foreldet før tapet materialiserer seg, men et slikt resultat er ikke mer urimelig enn i Asker politistasjon. Rimelighet er ikke et relevant hensyn, siden reglene på dette punktet skal tolkes objektivt. Fordringshaver vil fortsatt kunne påberope tilleggsfristen i § 10.


Spørsmålet var om forsøk på utbedring også kunne anses som en erkjennelse av byggherrens erstatningskrav. Høyesterett svarte nei.

Avbrytelse av foreldelse

Når man kjenner fristens utgangspunkt og lengde, gjenstår spørsmålet om når foreldelse avbrytes. To praktisk viktige måter å avbryte foreldelse på, er ved rettslige skritt (§ 15) og erkjennelse av forpliktelsen (§ 14).


Avbrytelse av foreldelse ved rettslige skritt reiser få tolkningsspørsmål. Dette gjøres ved forliksklage eller stevning. Ved forliksklage skjer det nøyaktige fristavbruddet når denne er postlagt, ved stevning når denne er lastet opp i Aktørportalen, og ved voldgift når saksøkte har mottatt krav om at tvisten skal behandles ved voldgift (voldgiftsloven § 23).


Hva som skal anses som en erkjennelse av forpliktelsen som er gjenstand for foreldelse, reiser flere spørsmål. Her kommer den nye dommen fra Høyesterett inn (HR-2023-93-A Betonmast) og klargjør rettstilstanden. Konkret var spørsmålet om og når entreprenørens mangelsutbedring kan anses som en erkjennelse av fordringen som er gjenstand for foreldelse.


Det er tidligere slått fast at den som påtar seg å utbedre en mangel uten forbehold om ansvar, anses å ha erkjent utbedringsplikten (Rt-2013-865 bruktbil), slik at foreldelse av utbedringskravet dermed avbrytes. Betonmast gjaldt imidlertid ikke foreldelse av utbedringsplikten, men et erstatningskrav for utbedringskostnader. Spørsmålet var om forsøk på utbedring også kunne anses som en erkjennelse av byggherrens erstatningskrav. Høyesterett svarte nei. Begrunnelsen var at erstatning er et annet krav enn utbedring, som krever at flere vilkår er oppfylt. Utbedringen kunne ikke tolkes dithen at erstatningskravet var erkjent.


Symptom vs. årsak

Dette skulle kanskje tilsi at utbedringsplikten ikke var foreldet, og at byggherren i stedet burde krevd dette. En uttalelse fra Høyesterett i avsnitt 51 tyder på at dette ikke var så enkelt: I tillegg til at utbedringen ikke var en erkjennelse av erstatningsansvar, var det heller ingen erkjennelse av ansvar for andre tilgrensende mangler. I denne saken hadde entreprenøren droppet isolasjon i etasjeskillerne for å komme under byggehøyden, hvilket ga problemer med styring av gulvvarme i leilighetene. Entreprenøren trodde imidlertid feilen lå i varmeanlegget, og det var dette som forgjeves ble forsøkt utbedret. Hvis mangelen er den manglende isolasjonen, og problemene med varmestyringen kun et symptom på mangelen, ville forsøkene på utbedring av varmeanlegget sannsynligvis heller ikke anses som en erkjennelse av plikten til å utbedre den bygningstekniske mangelen knyttet til oppbyggingen av plattendekkene. Men dette spørsmålet var ikke til behandling, så vi kan ikke være sikre på hva Høyesterett ville ment.



6 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle
bottom of page